Foredraget er en beretning om vår nære forhistorie, avgrenset til perioden fra mellomkrigstid fram til i dag, basert på historisk fotomateriale, avisutklipp, plakater, reklame og andre tidstypiske innslag. Dette knyttes til begrepene fast og flytende modernitet, skapt av sosiologen Zygmunt Bauman. Det faste moderne var preget av kriser, krig og gjenreisning, som krevde samhold og nøysomhet, men også politisk styring og en sterk stat. Det rådde stor tillit til kunnskap og fornuft, noe som preget skole og utdanning. Dette la samtidig grunnlaget for vekst og velstand, med tilhørende endringer i hverdag, arbeidsliv og fritid.
Men trykket under autoriteter og styringsiver hadde sin pris. Et par tiår etter krigen kom omslaget, med ungdomsopprør og frigjøring, både politisk og personlig. Det siste lot seg forene med nyliberalismens inntog, og gamle verdier og holdninger kom i drift; vi var framme ved det flytende moderne. Frihet og selvutfoldelse var de nye trendene, fellesskapet kom i skyggen for individet. Åpenhet og tilpasning ble nye mantraer, og enheten fra det faste moderne ble erstattet av toleranse og mangfold. Vissheten fra det faste moderne begynte å vakle, og tvilen tok plass i våre hjerter, både i spørsmål knyttet til kunnskap og verdier.
Etter hvert skulle det melde seg en slitasje under alt dette flytende. Det startet en ny jakt på forankring og visshet, i foredraget kalt den nye fastheten. Den skulle ytre seg i et oppgjør med den såkalte snillismen, og omfattet strengere krav og mer kontroll i skole og arbeidsliv, tilstramming i jussen og mer overvåkning. Ikke minst ble mye overlatt til den enkelte, i form av mestrings- og prestasjonspress. Så fikk vi da også «generasjon lydig», som tilpasset seg mye av den nye fastheten, likevel med en høy pris for mange. Flere faller utenfor, og mange sliter med å finne mening. Samtidig oppstår nye fronter – mellom elitene og «folk flest», mellom utkant og sentrum, mellom næringsinteresser og miljøvernere. Slik er det også skapt et nytt politisk landskap. Situasjonen til dagens unge er viet bred plass, der finner vi mye engasjement, og de vil gjerne forandre verden. Kan dette lede til en kulturell selvrefleksjon?
